Vidar Fossum 🎾

HVORDAN POLITIET OG MOLDE FK LOT BABACAR SARR GLIPPE Morgenen etter nachspielet i Molde trykket en 26 år gammel kvinne på opptak på telefonen sin. Samtalen ble det mest sentrale beviset i rettssalen, men verken et avslørende lydbånd, gjentatte anmeldelser eller en erstatningsdom var nok til å stanse fotballprofilens flukt. Hør lydopptaket under. Kvinnen konfronterer Molde-spilleren Babacar Sarr i morgentimene etter overgrepet. I Romsdal tingrett førte bevisene til at dommerne mente det var overveiende sannsynlig at han hadde begått en sovevoldtekt, og han ble dømt til å betale kvinnen 150 000 kroner i oppreisningserstatning. Likevel ble han frikjent for straffansvar under dissens fordi beviskravet i strafferetten er strengere. Hvordan en slik sak kunne ende med full frifinnelse i første instans, handler i stor grad om en påfallende slett etterforskning. Påtalemyndigheten i Molde gjorde aldri det mest elementære grunnarbeidet: De undersøkte ikke om spilleren var anmeldt for lignende handlinger tidligere. Hadde de sjekket, ville de funnet en anmeldelse for sovevoldtekt i Sverige fra 2015. Og da nok en anmeldelse dukket opp fra en kvinne bosatt i Oslo, som gjaldt et overgrep i Sogndal, reagerte påtalemyndigheten likevel ikke med å begjære ham varetektsfengslet. Han fikk gå fullstendig fritt. Midt i dette bildet står klubben hans. Hvilket ansvar hviler egentlig på @Molde_FK ? Mens politiet etterforsket og tiltalen ble tatt ut, valgte klubbledelsen og daværende manager Ole Gunnar Solskjær å skjerme stjernen sin. Han ble beholdt på banen, hyllet av ledelsen og til og med utstyrt med kapteinsbindet i offisielle kamper. Beskyttelsen varte helt til ankesaken nærmet seg sommeren 2019. Da ble kontrakten terminert, og via internasjonale overganger forsvant Sarr ut av landet til Russland og Saudi-Arabia. I dag sitter han i Senegal, etterlyst av Interpol med en arrestordre som er forlenget frem til minst 2029. Saken i Molde føyer seg inn i et mønster som strekker seg langt utover én fotballklubb: Hvert eneste år anmeldes om lag 2000 voldtekter i Norge. Av disse ender knappe 200 med en fellende dom, noe som utgjør en domfellelsesprosent på stusslige 10 prosent. Når beviskrav, politisvikt og mektige støttespillere i kulissene fører til at saker forvitrer, tvinger spørsmålet seg frem: Er det i dag rett og slett for lett å bli frikjent for voldtekt i Norge?