Halldis Moren Vesaas (@HalldisMoren) header
Halldis Moren Vesaas (@HalldisMoren) profile picture
Lyrikar
Joined April 2014
Photo by Halldis Moren Vesaas (@HalldisMoren)
Eg er ikkje blygsam. Eg er daud.
6
Halldis Moren Vesaas retweeted
Det heiter ikkje: «eg» - no lenger. Heretter heiter det: «vi». Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di.
38
43
Det heiter ikkje: «eg» - no lenger. Heretter heiter det: «vi».
6
16
Barn, ikkje le av den fuglen som flaksar så hjelpelaust av stad. Vinden har skilt han frå dei andre...
1
24
32
Pan, den evige, kallar. Gjester, høyr bodet han gav! Eit einaste er det: Ver ville! Følg alle heite krav!
10
6
Mitt liv, eg lovar deg høgt og dyrt: Ikkje før døden det vil sloknar min brennande elskhug til deg, og gleda: å høyre deg til.
26
33
Så smått. Så stillferdig. Ja. Og så dyrebart. Nesten nok, berre dette, i kveld.
1
32
34
Å desse kveldane våre! — så rart å leve då! Sitte urørleg og utan ord og berre la stunder gå. Vake i lag med stjerner, ande inn fulldjup ro.
4
56
56
Dette: Å vere i livet, open for alt ikring, bunden med sterke røter til menneske og til ting,
2
47
48
Det kom til mitt bord to roser, to halvsprotne roser i stad. Eg sit her og ser på dei båe og blir så forunderleg glad.
10
12
Tenkte ikkje på det da, men veit no at i vakenettene denne våren var ein på sitt livs høgste høgd av mot, av styrke, av tru.
20
20
Eg hadde meg ein hjartans venn. Og titt og heitt han bad meg: Gjev «alt» du har, og «intet» spar! Det vart til det eg gav meg.
3
4
Visst bør ein vedstå seg sin ungdom, vedstå at ein var umoden og overmodig.
1
8
8
To halvopne, kviskrande munnar som lovar så halvt om halvt at enno er inkje til endes og enno kan hende meg alt!
5
3
Fattig var du om du aldri i livet du kjenne fekk at mellom deg og dei andre levande straumar gjekk
28
32
Hender finn hender, herd stør herd, barm slår varmt imot barm. Det hjelper da litt, nokre få forfrosne, at du er varm!
7
9
Eit nytt hjarte - er det så rart? Det får vi da rett som det er! Det får vi kvar gang vi møter ein som vi rett får kjær.
14
5
Det heiter ikkje: «eg» - no lenger. Heretter heiter det: «vi». Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di.
38
43
Og eg som har vasa i skodde og sky, om vonbrot og tapte slag - eg står i mitt første strålande gry, skal legge fra land just i dag!
8
4
Du går fram til mi inste grind og eg går òg fram til di. Innanfor den er kvar av oss einsam, og det skal vi alltid bli.
43
58