Halldis Moren Vesaas retweeted
Det heiter ikkje: «eg» - no lenger.
Heretter heiter det: «vi».
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Barn, ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre...
Pan, den evige, kallar.
Gjester, høyr bodet han gav!
Eit einaste er det: Ver ville!
Følg alle heite krav!
Mitt liv, eg lovar deg høgt og dyrt:
Ikkje før døden det vil
sloknar min brennande elskhug til deg,
og gleda: å høyre deg til.
Å desse kveldane våre! — så rart å leve då!
Sitte urørleg og utan ord og berre la stunder gå.
Vake i lag med stjerner,
ande inn fulldjup ro.
Det kom til mitt bord to roser,
to halvsprotne roser i stad.
Eg sit her og ser på dei båe
og blir så forunderleg glad.
Tenkte ikkje på det da,
men veit no
at i vakenettene denne våren
var ein på sitt livs høgste høgd
av mot, av styrke, av tru.
Eg hadde meg ein hjartans venn.
Og titt og heitt han bad meg:
Gjev «alt» du har, og «intet» spar!
Det vart til det eg gav meg.
To halvopne, kviskrande munnar
som lovar så halvt om halvt
at enno er inkje til endes
og enno kan hende meg alt!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at du er varm!
Eit nytt hjarte - er det så rart?
Det får vi da rett som det er!
Det får vi kvar gang vi møter
ein som vi rett får kjær.
Det heiter ikkje: «eg» - no lenger.
Heretter heiter det: «vi».
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Og eg som har vasa i skodde og sky,
om vonbrot og tapte slag
- eg står i mitt første strålande gry,
skal legge fra land just i dag!

