RS

For andre gang denne uken tar Fornybar Norge mannen i stedet for ballen, med ufine merkelapper. De har også noen innvendinger, men det er en svært tynn suppe. Her er svarene mine, punkt for punkt: 1.) Kjernekraften er priset konservativt. Investeringskostnaden jeg legger til grunn ligger over anslagene fra IEA, NREL og den svenske utredningen, og 30 prosent over den faktiske kostnaden for Olkiluoto 3. Det et det eneste kjernekraftverket som er bygget i Norden i nyere tid. OL3 var et prototypeprosjekt med nytt EPR-design, og byggingen tok 17,7 år. Globalt snitt for byggetid: 6–8 år. 2.) Vindkrafttallene er DNVs tall fra 2025. Ikke en løs uttalelse fra Statkraft-sjefen i en podkast. Et intervju i EnergiWatch fra januar underbygger det samme: kostnadene har økt med 50 prosent. 3.) Rapporten handler om store, konvensjonelle kjernekraftverk. Ikke små modulære reaktorer eller annen umoden teknologi. 4.) Kalkulasjonsrenten på 6 prosent er NVEs forutsetning, etter anvisning fra Energidepartementet. Den er samfunnsøkonomisk begrunnet, og lik for alle teknologier. Det er det teknologinøytralitet betyr. 5.) Tilgjengelig effekt i de knappeste topplasttimene bygger på NVEs anslag for hele Norden, ikke bare Norge. Dermed får vindkraften kreditt for geografisk utjevning. Den forutsetningen trekker i vindkraftens favør. Jens Frølich Holtes tall innebærer at neste kjernekraftverk i Norden blir to til tre ganger så dyrt som Olkiluoto 3. Det bygger på forutsetninger jeg mener ikke er teknologinøytrale. Bransjen planlegger standardisert utbygging og læring av tidligere feil. Skal det bli så dyrt, holder det ikke å gjenta feilene fra OL3. Man må gjøre enda større feil. Det er på grensen til useriøst. Vi er jo enige om selve metoden. Jeg tar gjerne debatten om tallene, når som helst. Men da må den handle om tallene, ikke om merkelappene. DN-saken ligger i første kommentar.