Blonder på kjolene, knepp på fiolene.
Gjør krogdøren vid, drikk nu er tid! Cheers 🍻 Spis. Drikk. Lev. Mandag kommer uansett.
5
14
204
Etter grundig gjennomgang av alle Black Friday- og Black Weekend-tilbudene kan jeg konstatere at jeg har spart ekstremt mye penger. Metoden er overraskende enkel: ikke kjøpe noe som helst. Det funker faktisk.
I går var det både den internasjonale toalettdagen og mannedagen. I dag er det fredag. En forutsetning for at ting skal kunne låses opp med ansiktet eller fingeravtrykk er at det faktisk virker. I dag var det sånn: Er det virkelig deg? Da trengs det kaffe. Alt virker bedre med kaffe. En skikkelig morgenkaffe er en selvfølge uansett anledning. Nyt hver kopp. Nyt hver fredag. ☕️
Vært hos fastlegen i dag. Blodtrykket var det laveste som er blitt målt på meg. Det er jo gode nyheter. Om ting går riktig vei, altså fortsetter å bli litt bedre, håper jeg og legen at jeg kan begynne sånn smått å jobbe igjen til neste år. Ingen vits i å forhaste seg. Det har jeg prøvd så mange ganger tidligere... Så ble det, med det samme jeg var ute i den o'store verden, handlet jeg litt, og fylte opp litt med noen ferske medisiner fra apoteket.
7
29
431
Ikke ut på holka før du er rusta og rede, er det vel Ravi som synger, og med et syltynt snølag oppå den ustrødde isen er det nok fart og spenning til noen og en hver. Matfar skal en tur til legen. Blir man avskiltet? Time vil sjå. Må handle noe småtterier også. Alltid noe. Ha en innholdsrik torsdag uten for mange sprell. Husk nok kaffe! ☕️
Ny dag, nye kaffekopper. Nyt hver kaffekopp. Lag deg en god onsdag.
Som Anne Grete Preus så fint sa det: Jeg har alt - men ingenting å ha det i.
6
16
193
Jeg gir de som strør det glatte lag. Det er forferdelig slitsomt å gå når det er sånn tynn, tynn is overalt. Skjønner at det er mange kroker og kriker som skal strøs, men føles som vi bor en plass som ofte nesten blir avglemt, før de plutselig en dag har vært der uten at noen helt har fått det med seg. Strør de ikke snart risikerer de jo bli tiltalt for holkemord.
En skikkelig morgenkaffe hjelper som en slags trøst når man overlevde nok en runde. Ha en godt strødd tirsdag, og husk: Nok kaffe! ☕️
"Den punktlige gjør alle sine feil i tide."
- Laurence J. Peter
2
12
228
Satt der foran pc-en og ante fred og all fare, da det plutselig ble mørkt på kjøkkenet. Da stiller man seg jo spørsmål. Var det sikringen? Et lysrør? Eller noe mer spennende, som at strømmen hadde tatt seg en pause av rent eksistensielle årsaker?
Det var et lysrør. Det vil si, det var en sånn LED-lyslist, med bryter. Og den måtte byttes komplett. Så da var det bare å kle på seg kalosjene og begi seg ut på LED-lyslistjakt.
Elkjøp hadde lysrør i alskens fasonger. Eller … ja, du skjønner hva jeg mener. Men de som var på jobb der, de visste knapt nok at de faktisk var på jobb. Så gikk jeg over gaten til Elektroimportøren.
Der ble jeg nesten vitne til at det holdt på å bli en fotgjenger mindre. Det gikk bra, heldigvis. Litt for mye fart, og ikke helt konsentrert, den sjåføren. Den som kom andre veien stoppet og slapp mannen over gangfeltet, og litt isete vei hjalp ikke noe særlig. Men det gikk bra. Ingen «æ"jeg trodde jeg skulle dø"-saker enda, så vidt jeg kan se.
Ny LED-lyslist er kjøpt, plugget i, og nå lyser det så fint over kjøkkenbenken der han SirGjerd bor.
Sika og jeg har selvsagt vært ute og konstatert at den smelter sakte, den ishinnen som ligger som en slags isglasur overalt. Man må passe på så det ikke blir brekt lårhals, eller en forslått bakende. Man kan nesten kjenne eimen av lårhalsbrudd når man går ute.
2
22
362
Mandag 16 november 2026... 10 år siden Leonard Cohen døde. Den internasjonale toleransedagen sliter jeg litt med, for min toleranse for det som var ute, et syltynt islag på asfalten, i trappa, ja overalt... Men man har selvsagt en skikkelig morgenkaffe som får en tilbake i godt humør og får en til å glemme den litt strabasiøse ferden med den firbeinte. Ha en tolerant dag uten det glatte lag.
4
17
254
Søndag. Det er den dagen man skal late som om man har tid. Sika og jeg gikk langs Nidelva, bortetter og langsetter, i det lyset som ikke er helt natt og ikke helt morgen. Elva gikk sin gang. Den gjør alltid det. Det kunne med mine øyne se ut som om det var nok elv i vannet.
Joggerne var ute. Noen alene, noen i flokker. De snakket mens de jogget. Jeg fikk ikke med meg hva. Kanskje snakket de om hvor fort de løp, eller om hvor fort de skulle ha løpt. Eller kanskje om noe helt annet. Det er vanskelig å vite hva folk har å snakke om når de jogger i flokk en søndagsmorgen. De virket opptatt. Det er vel det som er poenget.
Kråkene og skjærene var også opptatt. De gikk systematisk til verks, slik de pleier. Papir, brødskorper, det som var igjen. De lette etter noe å putte i nebbet. Det er en ærlig beskjeftigelse. De later i det minste ikke som om det er noe annet. Måkene var vel opptatt med sitt, en helt annen plass.
Hundeeierne var av to slag. De som hadde lært at man går på venstre side, og de som ikke hadde det. De sistnevnte var flest. Så kom det små hunder som trodde de var større enn de er. De kjeftet på alt som beveget seg. Kanskje var de irske sibirske mannbiske eller noe. Det spiller liten rolle. De mente det godt, eller i det minste høyt.
En skarv satt alene og tørket vingene. Den så ut til å tenke på noe den kunne fange. Ikke blant pølsepapir og burgeresker. Det finner den i elva, eller kanskje lenger nede mot fjorden. Den så fornøyd ut. Eller i det minste uforstyrret.
Til og fra hadde lyskryssene vært røde lenger enn nødvendig, og noen hadde gravd et hull et sted det ikke trengte å være hull, men vi kom oss da hjem igjen, til slutt. Sika fikk tyggebeinet sitt. Jeg fikk kaffen. Jeg tror vi begge er tilsynelatende fornøyde. Det var ikke mye. Men det var nok.
Noen søndager er sånn. Man går, man ser, man kommer hjem. Og man håper at det holder.
Som jomfru mellom to brødre på selveste kols-dagen kan du bare glemme bryllup de neste sju åra, men heldigvis varer ikke ensomheten lenger enn til du har fått i deg en skikkelig søndagskaffe, en sånn som er svart som natta, sterk nok til å vekke en død sau, og drukket i fullstendig fred før resten av landet rekker å finne på nye ting å bekymre seg for.
3
18
368
Jeg har drukket min kaffe og spist opp mitt brød. Gått et par turer med Sika og handlet litt. I forrige uke tenkte jeg at jeg fikk så mye for pengene. I dag føltes det motsatt. Sånn er det bare. Det kommer selvsagt helt an på hva man kjøper der og da. Mat må man jo ha, og kaffe. Heldigvis har jeg sluttet med tobakk.
Jeg røyket lite, veldig lite. Snus har jeg bare prøvd, aldri brukt. Jeg husker jeg sa til en kollega at jeg vurderte å slutte, for jeg røykte så lite at det jo nesten ikke var noen vits. Da så han på meg og sa: Pffht, det kommer du aldri til å klare. Så takk til ham. Hadde han ikke sagt det den gangen, er jeg ikke så sikker.
Jeg husker godt da de innførte røykeloven. Plutselig var ikke alt som hadde vært en selvfølge like selvfølgelig lenger. Man kunne fortsatt røyke på kafeen, men bare ved enkelte bord. Og hvor satte de ikke-røykende moralistene seg? Jo, ved røykebordene, sammen med dem som røyket. Egentlig burde vi krevd penger av dem. Passiv røyk er ikke gratis, burde vi sagt. De satte seg ned og sa kanskje: Æsj, det lukter røyk her. Men det var så mye morsommere blant de fæle røykerne, så de kom dit. Etter hvert ble det slutt på røykeavdelingene, og alle måtte stå ute i østavinden mens det regnet sidelengs. Man risikerte å brenne vekk alt som het nesehår hver gang man skulle tenne en sigarett. Det var for så vidt greit å få dem svidd vekk. Men å røyke i dag er både dyrt og helsefarlig. Det var ikke noe mindre helsefarlig da heller, men det var liksom ikke så mye fokus på alt man ikke burde. I dag er til og med oljer farlige. Jeg gir blanke. Jeg dør når jeg dør. Så får det heller bare være at jeg kunne levd en halvtime lengre. Jeg mener: Hva så?
3
16
310
















