odd gisholt

Når Jonas Gahr Støre står frem og skryter av «lav arbeidsledighet» og «sterk arbeidsdeltakelse», er det verdt å stoppe opp og se på tallene som faktisk teller. Offisiell arbeidsledighet ligger nå rundt 4,5 prosent (AKU, SSB mars 2026). Registrert ledighet hos NAV er enda lavere. Det høres jo bra ut. Men så kommer det: Hele 20–22 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder (20–66 år) står utenfor jobb. Det tilsvarer rundt 700 000 mennesker. Langtidssykemeldte, mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygdede og andre som har falt ut av arbeidslivet på grunn av helse eller andre barrierer. Disse tallene kommer fra SSB og NAV. De fanges ikke opp i den vanlige ledighetsstatistikken fordi disse personene ikke lenger regnes som «arbeidsledige» – de er rett og slett utenfor arbeidsstyrken. Likevel er de i arbeidsfør alder. De kunne bidratt - og samfunnet betaler regningen. Det blir derfor litt misvisende å framstille Norge som et land med høy arbeidsdeltakelse når så mange som kunne deltatt ikke deltar. Vi har et reelt utenforskap som ikke løses ved å gjenta at «ledigheten er lav». Vi trenger å snakke om hvorfor så mange havner på helserelaterte ytelser over tid, hvordan vi kan forebygge frafall, og hvordan vi faktisk får flere tilbake i arbeid – ikke bare fortsette med "taktisk kommunikasjon" for å sanke stemmer. Vi kan ikke skryte av suksess på ett smalt mål når det bredere bildet viser et arbeidsmarked der mer enn en av fem i yrkesaktiv alder står utenfor.

Norge har OECD områdets høyeste offentlige utgifter, OECD områdets høyeste antall offentlig ansatte, OECD områdets høyeste sykefravær. Men nåde dem som tør å utfordre det.