sjelskading

I dag hadde jeg flaks og kutta meg ved et uhell.

Jeg sover på et laken av sorg, under en dyne av død.

Rape-fantasy er ikke så rart fra et evolusjonært standpunkt. De damene som har blitt mest voldtatt har ført genene sine videre.

Sukk. Mat nå igjen.

Jeg er trist, men tårene varmer jo litt.

Jeg var så nær ved å slå dere, men jeg gikk tom for barberblader. Dvs barberbladene gikk tom for arm.

*er en sår og stakkars sjel som har opplevd mye vondt* *utleverer meg på internett* *blir mobba for den oppmerksomhetssjuke hora jeg er*

Selvmordstelefonen: - Jeg vil dø. - Ok, er telefonen trådløs? - Ja. :( - Hmm, bor du i første? - JA :( - Har du stikkontakter ved badekaret?

Jeg skal klare å ikke ønske å dø, og så tar jeg det derfra.

*legger meg i en liten balje og skjærer over pulsårene slik at jeg rekker å drukne i eget blod før jeg blør ihjel*

melodi: cha cha cha selvmord, selvmord, selvmord

Ja. Jeg ligger på sofaen. På kanten av stupet. Familie og venner stopper meg fra å hoppe, ikke tomprat og innøvde fraser. Ta dere sammen.

Klarer ikke å dø. Våkner hver fordømte dag.

Eneste grunnen til at jeg ikke har hengt meg ennå, er at jeg ikke har lært meg å lage renneløkke. Gjør de det i speideren?

Klarer ikke å slutte å røyke. Ikke med snus engang. Det er ikke det at jeg ikke vil slutte, det er mer det at jeg ikke vil fortsettte.

Det er søndag i dag, så jeg tar meg helt fri hvis det er greit. *viser fingern til miljøterapeuten og går på rommet mitt*